Om


Gården vår, Trollhaugen Gård, ligger på øya Borgan, helt nord på Trøndelagskysten. Vi tok opp gårdsdrifta i 2001 med en liten besetning av rasen Gammelnorsk Sau. Da var det nesten 20 år siden det hadde vært dyr på gården. I 2003 kjøpte vi en besetning med Highland Cattle. En herlig storferase som vi hadde fram til 2016. Da la vi ned storfedrifta og nå har vi sauer og en liten hønseflokk.


Dyra går ute på beite hele året og gjør en utrolig god jobb som landskapspleiere i kystlandskapet. De er små og lettbeinte og gode til å ta seg fram i ulendt terreng. De hopper høyt og løper fort hvis det trengs.

Rasen utmerker seg blant annet med stor variasjon i farger og tegninger. Dette gir flotte villsauskinn med et vidt bruksområde. 


Da vi startet opp med den lille flokken, som virkelig levde opp til kallenavnet villsau, ante vi nok ikke hva vi gikk til. Læringskurven har til tider vært bratt og vi har brukt mye tid på å lære dyra våre å kjenne. Trivselen har økt i takt med at kunnskapen kom på plass. Timer og atter timer sittende på en høyball med godsaker i bøtta og ryggen til flokken føles slett ikke bortkastet den dagen de fleste sauene kommer løpende bort for å sjekke hva du har i bøtta di. Sauer er definitivt ålreite dyr!

 


Lamminga starter i månedskiftet april-mai. Da bør våren være i anmarsj slik at det har begynt å spire ute. Ingenting kan erstatte nyspirte vårbeiter.

Under lamminga trekker søya seg unna flokken noen dager for å få ro til å bli kjent med lamma. Det er veldig sjelden at søya trenger hjelp med lamminga, men vi bruker allikevel mye tid ute, med kikkert og notatbok for å følge med.






Ut på senhøsten er tida kommet for å sortere årets lam. De fleste går til slakt og skinnproduksjon men noen blir igjen som påsettlam/kommende avlsdyr.

De voksne søyene blir også vurdert. Vi ser blant annet på moregenskaper, lynne/tamhet, ullfelling, generell helse og tennene på de eldste dyra.







I slutten av juni er det sommersamling. Mange av søyene feller ulla selv, resten blir nå klippet. Vi bruker god, gammeldags sauesaks.


Nå merker vi også lamma, og da kommer notatene fra lamminga godt med for å finne ut hvem som er hvem.






Heldigvis er det ikke så ofte at det kommer mye snø som blir liggende lenge her ute. Som regel blåser eller regner den bort like fort som den kommer.


Noen ganger blir vinteren mer krevende enn vanlig og da må vi frakte høy ut til dyra.





Værene går på egne beiter og slippes sammen med søyene i begynnelsen av desember. Slik har vi god kontroll på når lamminga starter.


Påsettlamma blir før parringa tatt unna til egne beiter og får et ekstra år på seg før de går inn som avlsdyr.






Kystlyngheia er en utrydningstruet naturtype.

Når den ikke blir holdt i hevd med beiting og/eller brenning så overtar kratt, einer og skog.


Vi prøver derfor å få brent deler av beitet med jevne mellomrom. Lyngbrenning er gammel kunnskap som nesten er gått i glemmeboka.